wordify
bokmålsordboka
kleim, kleime
SUBSTANTIV
Av kleime
klister, plantelim, gluten
kleime
VERB
Norrønt kleima; beslektet med kline
Klistre, klebe, henge ved
kleimen
ADJEKTIV
klissete, klisset
nynorskordboka
kleim, kleime
SUBSTANTIV
Av kleime
klister, plantelim
Person som gjerne vil kjæle, kline
Blyg og seinvoren person
kleime
VERB
Norrønt kleima, samanheng med kline
Kline, klistre noko opp
Kleime opp
Hange ved; hengje seg fast; nedsetjande (om person): kline seg inn på
kleimete
ADJEKTIV
kleimen
kleimen
ADJEKTIV
klissete; seig
klissete; kjælen