bokmålsordboka
klister
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med kline
Bindemiddel av stivelse utrørt i vann
Seig skismøring (på tube)
klisterføre
SUBSTANTIV
Iset, vått skiføre
klisterhjerne
SUBSTANTIV
Uvanlig god hukommelse
Ha klisterhjerne
nynorskordboka
klister
SUBSTANTIV
Lågtysk
Bindemiddel av stive
Fange fluger i klister
I overført tyding:
Sitje i klisteret
Vere fanga
Seig skismurning
Skareklister
klisterføre
SUBSTANTIV
Føre for klister
klisterhjerne
SUBSTANTIV
Uvanleg godt minne
klistersmurning
SUBSTANTIV
Klister