wordify
bokmålsordboka
klabbe
VERB
Feste seg, henge ved
Skiene klabbet (det festet seg snøklabber under dem)
Leira klabbet seg til skoene
Slå
Klabbe til noen
Slå til (noen)
klabbeføre
SUBSTANTIV
føre med kram snø som klabber
klabbet, klabbete
ADJEKTIV
Som klabber
nynorskordboka
klabbe
VERB
Av klabb
Særleg om snø: feste, hange ved; klake seg, kladde
Skiene klabbar
I uttrykk:
Klabbe til nokon
Slå (nokon) hardt (med handa)
klabbeføre
SUBSTANTIV
Føre med kram snø som klabbar
klabbesnø
SUBSTANTIV
klabbete
ADJEKTIV
klabben
treneva, klossete