wordify
bokmålsordboka
kjertel
SUBSTANTIV
Opprinnelig ‘liten knute’, beslektet med kart
Organ i kroppen som har evne til å skille ut visse stoffer
Som etterledd i ord som:
bukspyttkjertel, kjønnskjertel, tårekjertel
Organ eller celle i plante som skiller ut væske
kjertelys
SUBSTANTIV
Av kjerte
Stort talglys eller vokslys
kjertelfeber
SUBSTANTIV
kyssesyke
kjertelhår
SUBSTANTIV
Plantehår med klissete, kuleformet spiss som skiller ut visse stoffer
nynorskordboka
kjertel
SUBSTANTIV
Opphavleg ‘liten knute’, samanheng med kart
Organ i kroppen som har evne til å skilje ut visse stoff
Som etterledd i ord som:
bukspyttkjertel, sveittekjertel, tårekjertel
Organ eller celle i plante som skil ut væske
kjertelbetennelse
SUBSTANTIV
kjertelhår
SUBSTANTIV
Plantehår med klissete, kuleforma spiss som skil ut visse stoff
kjertelys, kjerteljos
SUBSTANTIV
Av kjerte
Stort talglys eller talgljos