wordify
bokmålsordboka
kjensle
SUBSTANTIV
Norrønt kensla ‘gjenkjenning’
følelse
kjensleløs, kjenslelaus
ADJEKTIV
Uten kjensler
kjenslevar
ADJEKTIV
følsom
nynorskordboka
kjensle
SUBSTANTIV
Norrønt kensla ‘attkjenning’
Evne til å kjenne; kjenslesans
Merke ei pirrande kjensle i huda
Miste kjensla i handa
(umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon; sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
Ha skiftande kjensler
Ha varme kjensler for nokon
Politikaren spelar på kjenslene til veljarane
Glede er ei fin kjensle
Du må ikkje leike med kjenslene mine
(evne til) medkjensle
Eig du ikkje kjensler?
Synspunkt som ikkje byggjer på viten; aning, førekjensle, oppleving
Ha ei kjensle av at kvelden blir bra
Eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av
Få kjensla av å bli sett av læraren
kjensleløyse
SUBSTANTIV
Jamfør -løyse
Det å ikkje vere i stand til å kjenne
Kjensleløysa i fingeren var i ferd med å gje seg
Det å mangle, fortrengje eller skjule kjensler; mangel på medkjensle
Det var apati og kjensleløyse som herska
Argumentasjonen er prega av logikk og kjensleløyse
kjensleliv
SUBSTANTIV
Den kjenslemessige aktiviteten til ein person
Ha eit rikt kjensleliv
Utviklinga av kjenslelivet
kjenslekulde
SUBSTANTIV
Mangel på kjensler
Relasjonen ber preg av kjenslekulde og avstand