wordify
bokmålsordboka
kjære
VERB
Norrønt kæra
Eldre betegnelse for anke
kjæremål
SUBSTANTIV
Etter svensk käromål
Eldre betegnelse for anke
kjæremålsutvalg
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for ankeutvalg
kjæreste
SUBSTANTIV
Opprinnelig superlativ av kjær
Person som en har et kjærlighetsforhold til og har som fast partner
Få seg en kjæreste
De er kjærester
nynorskordboka
kjære
SUBSTANTIV
Eigenleg fleirtal av kjær
I uttrykk:
Sjå att, skiljast frå sine kjære (dei ein er mest glad i)
kjære
VERB
Seie ‘kjære’
Kjære og be
kjære
VERB
Norr. kæra
Eldre nemning for anke
kjæremål
SUBSTANTIV
Etter svensk käromål
Eldre nemning for anke