wordify
bokmålsordboka
kittel
SUBSTANTIV
Fra tysk, beslektet med arabisk qutun ‘bomull’; jamfør kattun
Frakk til å ha over annet tøy i visse yrker
Legen var kledd i en hvit kittel
kisle, kitle
VERB
Norrønt kitla
kile
nynorskordboka
kitlar
SUBSTANTIV
klitoris
kittel
SUBSTANTIV
Frå ty.; smh med arab. qutun ‘bomull’; jamfør kattun
Frakk til å ha over andre klede i visse yrke
Ein lækjar i kvit kittel
kitle
VERB
Norrønt kitla
Røre kjenslevar del av kroppen så det både eggjar og irriterer; kile, kisle, kite
Kitle nokon under føtene
Sanden kitlar mellom tærne
Kalle fram ei kjensle av uro
Det kitlar i magen