wordify
bokmålsordboka
kavle
SUBSTANTIV
Norrønt kafli; jamfør kabbe og kjevle
Rundt trestykke; kjevle; valse, rull til vals; kavl
Stokk i kavlebru eller kavlebro; kavl
kavle
VERB
Fra lavtysk eller nederlandsk
Om sjø: toppe seg, gå krapp
kavle
VERB
Binde kavl på garn
kavlebru, kavlebro
SUBSTANTIV
Bru av tverrlagte stokker over myr eller bekk; jamfør kavl
nynorskordboka
kavle
SUBSTANTIV
Norr. kafli; jamfør kabbe og kjevle
Rundt trestykke; kjevle; valse; kavl
Stokk i kavlebru eller klopp; kavl
Mindre og rund trestokk; mellomstykke
kavle
VERB
Frå l.ty. eller nederl.
Binde kavl på garn
Kavle seg
Om sjø: gå krapp, toppe seg
kavlebru
SUBSTANTIV
Bru av tverrlagde stokkar over myr eller bekk; kavl
kavle seg
Om sjø: gå krapp, toppe seg; Sjå: kavle