wordify
bokmålsordboka
kavaler
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fransk og italiensk ‘ridder’, fra latin ‘hestepasser’, av caballus ‘hest’
Galant og høflig herre
Være kavaler til fingerspissene
Mannlig partner i et selskap
Han var kavaleren hennes i bryllupet
Som etterledd i ord som:
bordkavaler
kjæreste; beundrer
Hun har fått seg en ny kavaler
kavaleri
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk; jamfør kavaler
Om eldre forhold: militære tropper som kjemper til hest; rytteri
Militære tropper med pansrede kjøretøy; panserstyrke
kavalerisjokk
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: angrep fra kavaleri med blanke våpen
Angrep med stridsvogn i svært høyt tempo, ofte under ildgivning
kavalerist
SUBSTANTIV
Fra tysk
Soldat i kavaleri
nynorskordboka
kavaler
SUBSTANTIV
Gj l.ty.; fr. og it. ‘riddar’; frå lat. ‘hestepassar’, av caballus ‘hest’
Galant og høfleg herre
Vere kavaler til fingerspissane
Mannleg partnar i eit selskap
Han var kavaleren hennar på festen
Som etterledd i ord som:
bordkavaler
kjærast
Ho har fått seg ny kavaler
kavaleri
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå italiensk; jamfør kavaler
Om eldre forhold: militær tropp som kjempar til hest
Militære tropp med pansra køyretøy; panserstyrke
kavaleriavdeling
SUBSTANTIV
kavalerihest
SUBSTANTIV