wordify
bokmålsordboka
stridsvogn
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: lett, tohjult kampvogn
Helpansret beltekjøretøy med kanon som hovedvåpen
stridsvognfelle
SUBSTANTIV
Av felle
Grøft som stridsvogn kan kjøre seg fast i, tankgrav
nynorskordboka
stridsvogn
SUBSTANTIV
I eldre tid: lett, tohjula vogn til å bruke i kamp, strid
Heilpansra beltekøyretøy med kanon som hovudvåpen