wordify
bokmålsordboka
karamell
SUBSTANTIV
Gj fr. caramel og sp. caramelo; fra port.; av lat. calamellus, dim av calamus ‘rør’
Brun, seig masse av smeltet sukker
Godteri av karamell
Søte karameller og annet snop
Kraftig slag
Han fikk seg en skikkelig karamell
belønning, påskjønnelse
Seieren blir en deilig karamell å suge på
karamellpudding
SUBSTANTIV
Dessert av fløte, melk, egg, sukker og vanilje, servert med karamellsaus
karamellsaus
SUBSTANTIV
saus av karamell
karamellisere
VERB
Smelte sukker til karamell
Han karamelliserte sukkeret
Gi et overtrekk av karamell
Hun karamelliserer nøtter
Steke noe slik at det blir brunt (og søtere)
Brukt som adjektiv
Karamellisert løk
nynorskordboka
karamell
SUBSTANTIV
Gj fr. caramel og sp. caramelo; frå port.; av lat. calamellus, dim av calamus ‘røyr’
Brun, seig masse av smelta sukker
Godteri av karamell
Ein pose med karamellar
Kraftig slag
Han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
løn, lønn
Ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell
karamellis
SUBSTANTIV
Iskrem med karamell
karamellpudding
SUBSTANTIV
Dessert av mjølk, fløyte, egg, sukker og vanilje, servert med karamellsaus
karamellsaus
SUBSTANTIV
saus av karamell