wordify
bokmålsordboka
kake
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt kǫkukorn ‘liten kake’
(finere) bakverk av (gjær)deig
Bløtkake, formkake, småkake, sirupskake
Tørre kaker
Kaffe og kaker
Mele sin egen kake
Arbeide for sin egen fordel
En del av kaka
En del av fortjenesten, utbyttet, det som skal deles
Ta kaka
Vinne
Masse, deig formet som klump eller skive (til steking eller koking)
Vokskake
Kjøttkake, fiskekake
Størknet klump
Blodkake, morkake, kukake
kake
VERB
kakebu
SUBSTANTIV
Spøkefullt: vaktarrest, der kosten opprinnelig var vann og brød
Soldaten fikk fem dagers kakebu
kakebunn, kakebotn
SUBSTANTIV
Bunn, særlig av sukkerbrød, i lagdelt kake
nynorskordboka
kake
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt kǫkukorn ‘lita kake’
Finare bakverk av deig
Servere kaffi og kaker
Tørre kaker
Bake kake til kaffien
Mjøle si eiga kake
Syte for føremoner for seg sjølv
Ein del av kaka
Ein del av det som er å få (tak i)
Ein del av utbytet
Forfattaren vil endre kontrakten med forlaget slik at han får ein større del av kaka
Ta kaka
Vinne, toppe
Det siste innslaget i revyen tok kaka
Som etterledd i ord som:
blautkake, formkake, småkake
brød steikt i omn
Ete kaka utan pålegg
Masse eller deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking)
Som etterledd i ord som:
kjøtkake, kjøttkake, fiskekake
Storkna klump
kake
VERB
Hange saman (som deig)
Kake seg
Leggje seg i lag
kakebakar
SUBSTANTIV
bakar, konditor
kakebaking
SUBSTANTIV