wordify
bokmålsordboka
konditor
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin , av condire ‘sylte, krydre’
Yrkesutøver med fagopplæring i å lage finere kaker, konfekt og andre søtsaker
konditorfarge
SUBSTANTIV
Fargestoff som brukes i sauser, glasur, konfekt eller lignende
konditori
SUBSTANTIV
Fra tysk; jamfør konditor
Bakeri med salg og servering av kaker
Kjøpe kaffe og bløtkake på konditori
konditorfag
SUBSTANTIV
Fag der utdanningen gir fagbrev som konditor
Bestå svenneprøven i konditorfaget
nynorskordboka
konditor
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin , av condire ‘sylte’
Yrkesutøvar med fagopplæring i å lage finare kaker, konfekt og andre søtsaker
konditorfag
SUBSTANTIV
Fag der utdanninga gjev fagbrev som konditor
Lære konditorfaget
konditorfarge
SUBSTANTIV
Fargestoff brukt til å farge sausar, glasur, konfekt eller liknande
konditori
SUBSTANTIV
Frå tysk; jamfør konditor
Bakeri med kakeutsal og servering
Få seg kaffi og kaker på konditori