bokmålsordboka
jukser
SUBSTANTIV
Person som farer med juks; juksemaker
jukse
SUBSTANTIV
Norrønt djúpshǫfn ‘djupsagn’
håndsnøre til å fiske på dypere vann med
Fiske med jukse
jukse
VERB
Fiske med jukse
jukse
VERB
Av juks
Snyte, narre, bedra; fuske
Jukse og bedra
Jukse i kortspill
Jukse på eksamen
De jukset til seg penger
Forenkle for å komme lettvint til et resultat
Han jukser litt med maten
nynorskordboka
juksar
SUBSTANTIV
Person som fer med juks; snytar, fuskar
juksar
SUBSTANTIV
jukse
VERB
Fiske med jukse
jukse
VERB
Av juks
Snyte, narre, lure; fuske
Jukse på eksamen
Dei juksa til seg pengar
Jukse nokon på prisen
Forenkle for å kome lettvint til eit resultat
Han juksar litt med sausen