wordify
bokmålsordboka
juks
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin jocus ‘spøk’
Det å jukse
Fare med juks og bedrag
Dårlig arbeid, skrap
Dette er skikkelige varer, ikke noe juks
jukse
SUBSTANTIV
Norrønt djúpshǫfn ‘djupsagn’
håndsnøre til å fiske på dypere vann med
Fiske med jukse
juksefisker
SUBSTANTIV
Fisker som driver fiske med jukse
juksebåt
SUBSTANTIV
Båt som brukes til juksefiske
nynorskordboka
juks
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin jocus ‘spøk, skjemt’
Det å jukse
Fare med juks
Dårleg arbeid, skrap
Selje noko juks
juksar
SUBSTANTIV
Person som fer med juks snytar, fuskar
juksar
SUBSTANTIV
juksefiskar
jukse
SUBSTANTIV
Norrønt djúpshǫfn ‘djupsagn’
handsnøre til å fiske på djupare vatn med
Få fisk på jukse