bokmålsordboka
fusker
SUBSTANTIV
Person som fusker; dilettant
Være en fusker i faget
fuskearbeid, fuskerarbeid
SUBSTANTIV
Dårlig arbeid
fuskeri
SUBSTANTIV
fuske
VERB
Tysk pfuschen
Fuske i spill
Fuske til eksamen
Slurve, gjøre dårlig arbeid
Motoren fusket (gikk uregelmessig)
Fuske fra seg noe
Sysle med uten å være sakkyndig
Fuske i faget
nynorskordboka
fuskar
SUBSTANTIV
Person som fuske
fuskearbeid, fuskarbeid
SUBSTANTIV
Dårleg arbeid; jamfør fuske
fuskarverk, fuskeverk
SUBSTANTIV
Jamfør verk
fuske
VERB
Av tysk fuschen, pfuschen ‘gjere dårleg arbeid, fare fort’
Bruke ulovlege middel; jukse
Fuske til eksamen
Han fuskar alltid i kortspel
Gjere dårleg arbeid; fungere dårleg; slurve
Fuske frå seg noko
Motoren fuskar
Sysle med utan å vere sakkunnig
Fuske i faget