bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av italiensk dilettare ‘glede (seg), nyte’, ‘en som nyter’, opprinnelig latin delectare
Person som driver med noe uten å ha sakkunnskap; amatør; fusker
En filosofisk dilettant
Være redd for å bli avslørt som dilettant
SUBSTANTIV
dilettantisk virksomhet; fusking
Diktene var det rene dilettanteri
SUBSTANTIV
ADJEKTIV
Ikke profesjonell; amatørmessig; overflatisk
Regien i filmen var dilettantisk
nynorskordboka
dilettant
SUBSTANTIV
Av italiensk dilettare ‘glede (seg), nyte’, ‘ein som nyt’, opphavleg latin delectare
Person som syslar med noko utan å ha sakkunnskap; amatør; fuskar
Uvitande dilettantar
Bli avslørt som ein politisk dilettant
dilettanteri
SUBSTANTIV
dilettantisk verksemd; fusking
Ei bok prega av teoretisk dilettanteri
dilettantisme
SUBSTANTIV
dilettantisk
ADJEKTIV
Ikkje fagmessig; ukunnig; overflatisk
Regien i filmen var dilettantisk