wordify
bokmålsordboka
institusjon
SUBSTANTIV
Forhold som er regulert av sedvane eller lov i et samfunn
En institusjon som ekteskapet
Allmenn stemmerett er den institusjon demokratiet hviler på
anstalt, organisasjon
En institusjon for unge stoffmisbrukere
Universitetene er institusjoner for forskning og undervisning
Offentlige institusjoner
institusjonsteater
SUBSTANTIV
Teater som holder til i fast lokale i en større by
institusjonalisere
VERB
Gjøre til institusjon, få i faste former
En praksis som nå er institusjonalisert
institusjonell
ADJEKTIV
Som gjelder institusjon(er)
Trenge institusjonell behandling
Få noe inn i faste, institusjonelle former
nynorskordboka
institusjon
SUBSTANTIV
Frå latin; vbs. av instituere
norm, skipnad
Ekteskapet er ikkje så fast ein institusjon som før
anstalt, organisasjon, innretning; forkorta inst.
Offentlege institusjonar
Ein institusjon for alkoholskadde
Dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime el. på institusjon
institusjonsteater
SUBSTANTIV
Teater som held til i fast lokale i ein større by
institusjonalisere
VERB
Gjere til institusjon, få i faste former
Ei førebels ordning som sidan vart institusjonalisert
Plassere i institusjon
institusjonell
ADJEKTIV
Frå fransk
Som gjeld, har å gjere med, vedkjem institusjon(ar)
Den institusjonelle strukturen i samfunnet
Få inn i faste institusjonelle former