wordify
bokmålsordboka
anstalt
SUBSTANTIV
Fra tysk
Institusjon med et bestemt formål
Sende noen på anstalt
Som etterledd i ord som:
sikringsanstalt, straffeanstalt
Unødig arbeid eller forberedelse
Gjøre anstalter for noen
Gå til ordforklaring for "anstalt"
anstaltmaker
SUBSTANTIV
Av anstalt og -maker
Person som stadig bryr seg om uviktige saker; pedant
Gå til ordforklaring for "anstaltmaker"
anstaltmakeri
SUBSTANTIV
Etterleddet av middeltysk -makerie; jamfør anstaltmaker
Det å bry seg om uviktige sider ved en sak
Meningsløst anstaltmakeri
Gå til ordforklaring for "anstaltmakeri"
nynorskordboka
anstalt
SUBSTANTIV
Frå tysk
Institusjon med eit visst føremål
Sende nokon på anstalt