bokmålsordboka
instinkt
SUBSTANTIV
Fra latin ‘tilskyndelse’
Medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål, medfødt drift, naturlig tilbøyelighet
Mitt instinkt fortalte meg at ikke alt var som det skulle
Handle på (et) instinkt (handle uten å tenke over det en gjør)
Villreinen følger sitt instinkt og trekker mot været
Dyrets instinkt forteller det når det er fare på ferde
Han har et sikkert instinkt når det gjelder forretninger
installasjon
SUBSTANTIV
Det å installere, installering
Installasjon av elektrisk lys og varme
Noe som er installert, anlegg
Gamle elektriske installasjoner er ofte brannfarlige
Faste og flyttbare installasjoner
installatør
SUBSTANTIV
Person som installerer elektriske anlegg
instrumenttavle
SUBSTANTIV
Tavle med instrumenter, der en kan avlese instrumenter
nynorskordboka
inst
ADJEKTIV
Norrønt innarst, innst; av inn og indre
Som ligg lengst eller djupast inne
Inste rommet i korridoren
Ta inste leia
Inste enden av vatnet
Sine inste tankar
Brukt som adverb
Bu inst i fjorden
Du må liggje inst
Inst inne var dei sjuke av misunning
inste
SUBSTANTIV
Av inst
Det som er lengst inne; jamfør indre
Vere oppskaka i sitt inste
installatør
SUBSTANTIV
Person som installerer elektriske anlegg
instabilitet
SUBSTANTIV
Av in- og stabilitet
Det å vere instabil