wordify
bokmålsordboka
industri
SUBSTANTIV
Gj fr.; fra lat. industria ‘virksomhet’
Næringsvirksomhet som består i å bearbeide råstoff; framstilling av varer i fabrikk
Industri og håndverk
Kraftkrevende industri
Som etterledd i ord som:
aluminiumindustri, aluminiumsindustri, tungindustri
gren av grein
Industrien sliter med fallende lønnsomhet
Virksomhet som drives i stort omfang
Falske vitnemål har blitt en industri
industrialisme
SUBSTANTIV
Fra fransk
System der den økonomiske virksomheten domineres av storindustri
industriarbeider
SUBSTANTIV
Person som er sysselsatt i industri
industribedrift
SUBSTANTIV
bedrift som produserer industrivarer
nynorskordboka
industri
SUBSTANTIV
Gj fr.; frå lat. industria ‘verksemd’
Næringsverksemd som går ut på organisert omlaging av råemne; framstilling av varer i fabrikk
Kraftkrevjande industri
Industri og handverk
Industrien er viktig for landsdelen
Som etterledd i ord som:
aluminiumindustri, aluminiumsindustri, tungindustri
grein av industri
Industrien slit med å rekruttere nok folk
Verksemd med stort omfang
Fotball har blitt ein industri
industrialder
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: nemning for den nyaste tida på grunn av den dominerande plassen industrien har
industrialisering
SUBSTANTIV
Det å leggje om til industriell drift
Industrialiseringa av landsbygda
industrialisme
SUBSTANTIV
Frå fransk
System der industrien dominerer den økonomiske verksemda