wordify
bokmålsordboka
ild
SUBSTANTIV
Norrønt eldr
Forbrenningsprosess med varme- og flammedannelse, flamme, lue
Vulkanen sprutet ild
Sette ild på noe
Gå gjennom ild og vann
Ikke sky noe for å hjelpe
Leke med ilden
Lettsindig more seg med noe som kan bli farlig
Puste til ilden
Også: prøve å få strid, uenighet til å blusse opp
Som ild og vann
Totalt ulike
Bli herre over ilden
Få kontroll over brann
Slå ild
Tenne med fyrtøy
Som ild i tørt gress
(spre seg) svært fort
bål
Kaste mer ved på ilden
Sitte rundt ilden
Gjøre, tenne opp ild
Avfyring av skytevåpen, skyting
Avdelingen ble tatt under ild (ble beskutt)
Gi ild
Komme under dobbelt ild
Bli beskutt fra to sider
I ilden
(stå for tur til å) være med i hard prøve, konkurranse
åpne ild
Begynne å skyte
lidenskap
Kjærlighetens ild
glød
Det var ild i deres øyne
ilddåp
SUBSTANTIV
Første alvorlige prøve
ildebrann
SUBSTANTIV
brann
Byen ble herjet av ildebrann på 1700-tallet
ildflue
SUBSTANTIV
Lysende insekt av familien Lampyridae
nynorskordboka
ilder
SUBSTANTIV
Frå dansk
Rovdyr i mårfamilie med svart buk og brun rygg; Mustela putorius
Pelsverk av ilder