wordify
bokmålsordboka
høytid, høgtid
SUBSTANTIV
Norrønt hátíð, av lavtysk hochtit ‘kirkelig fest, bryllup’, opprinnelig ‘hellig tid’
Større religiøs feiring
Finne fred i høytiden
Tilbringe høytiden med familien
Muslimsk høytid
Pynte til høytiden
Opphøyd, andektig stemning
Det var høytid i stemmen hans da han fortalte nyheten
Fornemme høytiden i formuleringene
høytidelighet, høgtidelighet
SUBSTANTIV
Det å være høytidelig
Gjøre noe med stor høytidelighet
Høytidelig, festlig tilstelning
Arrangere en liten høytidelighet i anledning jubileet
høytidsdag, høgtidsdag
SUBSTANTIV
Dag da en høytid feires; festdag
En offentlig høytidsdag
Julens siste høytidsdag
høytidshelg, høgtidshelg
SUBSTANTIV
Helg under en høytid
En feststemt høytidshelg
nynorskordboka
høgtid
SUBSTANTIV
Norrønt hátíð, av lågtysk hochtit ‘kyrkjeleg fest, bryllaup’, opphavleg ‘hellig tid’
Større religiøs feiring
Finne fred og ro i høgtida
Feire høgtida med familien
Jødisk høgtid
Pynte til høgtida
Andektig, opphøgd stemning
Fylle med høgtid
Det kviler høgtid over dagen
høgtidsklede
SUBSTANTIV
klede til bruk ved ei høgtid; festklede
høgtidshelg
SUBSTANTIV
Helg under ei høgtid
Ei feststemd høgtidshelg
høgtiding
SUBSTANTIV
Det å høgtide; feiring; seremoni
Gjere noko til høgtiding av jubileet