wordify
bokmålsordboka
hvi
ADVERB
Norrønt hví, dativ av hvat ‘hva’
Foreldet: hvorfor
hvil, kvil
SUBSTANTIV
Av hvile
(kort) pause; rast
Ta seg en hvil
hvile, kvile
SUBSTANTIV
Norrønt hvíla ‘seng’
Det å hvile; ro, fred
Unne seg hvile
Finne hvile for sine tanker
Legge seg til hvile
Stede til hvile
Gravlegge
Den evige hvile
Døden
Gå inn i den evige hvile
Gå til hvile
Gå for å hvile
Vi gikk til hvile for kvelden
dø
Flere år har gått siden han gikk til hvile
I botanikk: tilstand der frø eller knopper ikke spirer
Beskjære trærne mens de er i hvile
hvitøye, kvitøye
SUBSTANTIV
Hvit del av øyet
Se noe/noen i hvitøyet
Innse en realitet
Vi må se sannheten i hvitøyet
nynorskordboka
kvifor, korfor
ADVERB
Jf norr. fyrir hví, hvar fyrir; jamfør kvi
Av kva grunn eller årsak
Kvifor gjorde du det?
Innleier ei leddsetning
Eg spør kvifor ho gjorde det
Han lurte på kvifor dei ikkje kom