wordify
bokmålsordboka
hut
INTERJEKSJON
Utrop brukt for å få noen til å tie eller ha seg unna
hutaheiti
SUBSTANTIV
Omlaging av navnet Tahiti
Sted som er langt borte
Langt uti hutaheiti
hutu
SUBSTANTIV
Folkeslag i Rwanda og Burundi i det sentrale Afrika
hute
VERB
Beslektet med hut
Jage bort; true, skremme
Han hutet vekk hunden
Hute seg
Komme seg vekk
Hut deg vekk!
nynorskordboka
hut
INTERJEKSJON
Tilrop for å få nokon til å teie eller ha seg unna
hutaheiti
SUBSTANTIV
Omlaging av namnet Tahiti
Stad som er langt borte
Langt bort i hutaheiti
hutu
SUBSTANTIV
Folkeslag i Rwanda og Burundi i det sentrale Afrika
hutte
VERB
Samanheng med hytte og hute
Truge med neven; jage