wordify
bokmålsordboka
hytte
SUBSTANTIV
Av lavtysk hütte ‘lite, fattigslig (tre)hus’
Hus som brukes i ferie og fritid
Ha hytte ved sjøen
Være på hytta i ferien
Som etterledd i ord som:
campinghytte, turisthytte
Enkelt ly bygd av bar eller lignende
Bygge en hytte av kvister
Som etterledd i ord som:
barhytte, snøhytte
smeltehytte; glasshytte
Rom i kjøretøy, på båter eller lignende
Dekket og hytta på båten
hytte
VERB
Jamfør norrønt hóta, hǿta ‘true’
True med knyttneven
Hytte med neven etter noen
hytte
VERB
Av tysk hüten
hyttefelt
SUBSTANTIV
felt som er avsatt til hyttebygging
nynorskordboka
hytte
SUBSTANTIV
Av l.ty. hütte ‘lite, fattigsleg (tre)hus’
Hus som blir brukt i feriar og på fritida
Reise på hytta i helga
Dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
Som etterledd i ord som:
campinghytte, turisthytte
Enkelt ly bygd av bar eller liknande
Barna bygde hytte i treet
Som etterledd i ord som:
barhytte, snøhytte
smeltehytte; glashytte
Rom i køyretøy, på båtar eller liknande
Hytta på traktoren
hytte
VERB
Jf norr. hóta, hǿta ‘truge’; smh med hutte
Lyfte handa og truge
Hytte med neven
Hytte etter nokon
hytte
VERB
Av tysk hüten
hytteby
SUBSTANTIV
Av hytte
Område som er tett utbygd med hytter