wordify
bokmålsordboka
hunger
SUBSTANTIV
Norrønt hungr
Sterk sult
Dø av hunger
hungersnød
Feilslått landbrukspolitikk førte til hunger i landet
Sterk trang eller lengsel
En umettelig hunger etter kunnskap
hungerkatastrofe
SUBSTANTIV
Katastrofe med stor hungersnød
Et kontinent preget av hungerkatastrofer
hungersnød
SUBSTANTIV
Nødstilstand på grunn av mangel på mat
Krig og uår førte til hungersnød
hungerrammet, hungerramma
ADJEKTIV
nynorskordboka
hunger
SUBSTANTIV
Norrønt hungr
Sterk svolt
Døy av hunger
hungersnaud
Hungeren hadde herja i området lenge
trå, lengt
Hunger etter rikdom
hungersnaud, hungersnød
SUBSTANTIV
Tilstand av naud på grunn av for lite mat
Dei mange åra med krig og uår førte til hungersnaud
hungerkatastrofe
SUBSTANTIV
Katastrofe med stor hungersnaud
Hungerkatastrofane som har råka fattige land