wordify
bokmålsordboka
sult
SUBSTANTIV
Norrønt sultr
Sugende fornemmelse under brystet på grunn av mangel på mat, hunger
Stille (den) verste sulten
Dø av sult
hungersnød
Sult og sykdom herjet
sultan
SUBSTANTIV
Arabisk ‘hersker’
Tittel for muslimsk fyrste
Sultanen av Oman
Til 1923: utenlandsk tittel for herskeren i Tyrkia
Løst vevd stoff
sultanat
SUBSTANTIV
Sultans embete eller rike
sultandømme
SUBSTANTIV
sultanat
nynorskordboka
sultan
SUBSTANTIV
Arabisk ‘styrar’
Tittel for muslimsk fyrste
Sultanen av Oman
Til 1923: utanlandsk tittel på dei tyrkiske statsoverhovuda
Laust vove stoff
sultanat
SUBSTANTIV
Embete til ein sultan
Rike til ein sultan
sultandøme, sultandømme
SUBSTANTIV
sultanat