wordify
bokmålsordboka
hogst, hugst
SUBSTANTIV
Norrønt hǫgstr
Det å hogge, felle trær
Tømmerhogst, rovhogst, tynningshogst, flatehogst
Skogen ble utsatt for hard hogst
Sted der det er eller blir hogd skog
Snauhogst
hogstklasse, hugstklasse
SUBSTANTIV
Hver av de fem klassene som skog deles inn i etter det utviklingstrinnet den er på
hogstredskap, hugstredskap
SUBSTANTIV
Redskap til (tømmer)hogst
hogstmoden, hugstmoden
ADJEKTIV
nynorskordboka
hugstyrke
SUBSTANTIV
djervskap, mot; ihuge
Ha hugstyrke til å våge noko
hugstele
VERB
Ta motet frå; ta freden frå (til dømes ved kjærleik), dåre
hugsterk
ADJEKTIV
hugheil, modig; ihuga
Hugsterke folk
Tale med hugsterk patos
hugstolen
ADJEKTIV
motlaus, modlaus