wordify
bokmålsordboka
hoft, hofte
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Område rundt hvert hofteledd
Skyte fra hofta
Være smal, bred over hoftene
hoftebein, hofteben
SUBSTANTIV
Den øverste brede delen av bekkenet
nynorskordboka
hoft, hofte
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Område kring kvart hofteledd; mjødm
Vere brei, smal over hoftene
hoft
SUBSTANTIV
Norrønt hǫpt, fleirtal av hapt; jamfør hefte
hefte, hindring; tidsspille
helde
hoftebein
SUBSTANTIV
øvste, breie delen av bekkenet