wordify
bokmålsordboka
helde
SUBSTANTIV
Av norrønt halda ‘holde’
Fotband til dyr
Sette helde på hesten
Trebøyle
Reiphelde
helde
VERB
Sette helde på
heldekkteppe, heildekkteppe
SUBSTANTIV
vegg-til-vegg-teppe
heldekkende, heildekkende
ADJEKTIV
Som dekker en overflate helt
Heldekkende tepper
Heldekkende plagg som nikab og burka
nynorskordboka
helde
SUBSTANTIV
Av halde
Det å halde, vere sterk; varing; soliditet
Det å halde, særleg i samansetningar
Til dømes:
opphelde, samhelde
Tilhald(sstad)
Det er der han har sitt helde
helde
SUBSTANTIV
Samanheng med heile og heil
Ofte i fleirtal: etterburd
helde
SUBSTANTIV
Av halde
Samanbundne bøylar til å setje på føtene på dyr; fotband
helde
SUBSTANTIV
Av hogold eller avleiing av halde
hegd, hogd
Reiphelde