bokmålsordboka
himling
SUBSTANTIV
Av lavtysk hemelinge ‘kuppeltak, balkong’; jamfør himmel
Innvendig takflate
Et rom med flat himling
himling
SUBSTANTIV
Det å himle
Himling med øynene
nynorskordboka
himling
SUBSTANTIV
Av lågtysk hemelinge ‘kuppeltak, balkong’; av himmel
Bordkledning under eit tak eller bjelkelag; panelt tak
Ein sal med flat himling
himling
SUBSTANTIV
Det å himle
Himling med auga