bokmålsordboka
himmel
SUBSTANTIV
Norr. himinn; av ty. Himmel
Sola står alt høyt på himmelen
En høy og blå himmel hvelvet seg over landskapet
En regntung himmel
Sveve mellom himmel og jord
Alt mellom himmel og jord
Alt mulig
Under åpen himmel
Ute i det fri
Guds bolig, paradis
Vår Far i himmelen
Komme til himmelen
Et tegn fra himmelen
Sette himmel og jord i bevegelse
Sette alle krefter inn
Skape stort oppstyr
Som sendt fra himmelen
Som uventet og gledelig hjelp i den ytterste nød
I den sjuende himmel
(etter eldre forestilling om sju himler der den sjuende var Guds bolig) overlykkelig
Overbygning eller lignende som danner et tak, dekke over noe; jf tronhimmel
Himmelen på en himmelseng
I overført betydning: problemfritt sted
Den politiske himmel er ikke skyfri
Brukt i ønske, forsikring, utbrudd
For himmelens skyld, gjør ikke det!
Himmelen være lovet!
å himmel, nå kommer vi for sent
Hva i himmelens navn er det som foregår?
Du store himmel!
himmelhvelv, himmelkvelv
SUBSTANTIV
Himmelrommets ytre grense tenkt som et fast hvelv
himmelfart
SUBSTANTIV
Det å bli tatt opp til himmel
Kristi himmelfart
himmelfartsdag
SUBSTANTIV
nynorskordboka
himmel
SUBSTANTIV
Norr. himinn; av ty. Himmel
Sola står høgt på himmelen
Ein regntung himmel
Sveve mellom himmel og jord
Alt mellom himmel og jord
Alt mogleg
Guds bustad, paradis
Gud i himmelen
Kome til himmelen
Som send frå himmelen
Som uventa og gledeleg hjelp i ytste naud
I den sjuande himmelen
(etter eldre verdsoppfatning om sju himlar og den sjuande som Guds bustad) overlykkeleg
Setje himmel og jord i rørsle
Setje alle krefter inn
Under open himmel
Ute i det fri
Overbygnad som lagar eit tak over noko; jf tronhimmel
I overført tyding: stad der det er godt å vere, tilstand utan konfliktar
Den politiske himmelen er ikkje skyfri
Brukt i utbrot
Du store himmel, korleis skal dette gå?
Milde himmel!
å himmel!
himmelakse
SUBSTANTIV
I bunden form eint: den forlengde jordaksen som ein tenkjer seg at himmelkvelven dreier seg ikring
himmelblåne
SUBSTANTIV
Jamfør blåne
himmelboge
SUBSTANTIV