wordify
bokmålsordboka
hede
SUBSTANTIV
Fra dansk; samme opprinnelse som hei
Om utenlandske forhold: skogløst og udyrket område; lynghei
Den jyske hede
heder
SUBSTANTIV
Norrønt heiðr
aktelse; ære; ros
Få heder og ros på 75-årsdagen
Vise en heder
Komme fra en oppgave med heder
Komme til heder og verdighet
Bli satt pris på igjen
Komme til nytte igjen
Den gamle kjolen har kommet til heder og verdighet igjen
hedendom
SUBSTANTIV
Norr. heiðinn dómr
Betegnelse på en (ofte polyteistisk) tro, ofte før kristendommen eller en annen stor religion ble innført; hedenskap
Gudsdyrkelsen i hedendommen
Brytningen mellom hedendom og kristendom
hedenold
SUBSTANTIV
Nå sjelden: den fjerne hedenske oldtid
nynorskordboka
hede
SUBSTANTIV
Frå dansk; same opphav som hei
Om utanlandske forhold: skoglaust og udyrka område; lynghei
Den jyske heden