wordify
bokmålsordboka
hanskes
VERB
Av hånd
hanskes med
Ha med å gjøre; prøve krefter med; håndtere
Hun er ikke god å hanskes med
Se: hanskes
nynorskordboka
hanske
SUBSTANTIV
Norrønt hanzki, av lågtysk hantscho, hantsche ‘handsko’
Klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi eller liknande til hendene, vanlegvis med særskilt rom til kvar finger
Han tok på seg hanskar
Kaste hansken
Utfordre til strid eller debatt
Ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
Som hand i hanske
(som passar) særs godt
Dette passar som hand i hanske med planane
Ta opp hansken
Godta utfordringa
Han tok opp hansken og starta ein lang debatt
Som etterledd i ord som:
arbeidshanske, boksehanske, silkehanske
hanske
VERB
Av hand
Intransitivt: styre, ståke; ruske og røre i noko; transitivt: handsame; røyve ved; gripe
Fare og hanske (med) allting