wordify
bokmålsordboka
halo
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘rund treskeplass’
Lysende ring rundt sola eller månen
halofytt
SUBSTANTIV
Se -fytt
Halofil plante
halogen
SUBSTANTIV
Gresk nydanning; se -gen
Betegnelse for grunnstoffene fluor, klor, brom, jod og astat (som danner salt direkte med metaller)
halogenlampe
SUBSTANTIV
Lampe der glødetråden ligger i en kolbe som er fylt med halogengass
nynorskordboka
halo
SUBSTANTIV
Gresk halos ‘rund treskjeplass’
Lysande ring rundt sola eller månen; vêrgard
halogenlampe
SUBSTANTIV
Lampe med glødetråden i ein lufttom kolbe der små mengder halogen (til dømes jod) er tilsette
halofenomen
SUBSTANTIV
Av halo
Optisk fenomen, ovring som kjem av at lyset blir brote og reflektert i iskrystall
halofytt
SUBSTANTIV
Sjå -fytt
Halofil plante, saltplante