bokmålsordboka
-gen
ADJEKTIV
suffiks i navn på kjemiske stoffer; i ord som hydrogen og oksygen
-gen
ADJEKTIV
Fra gresk ‘født, av en viss art’; beslektet med gen
suffiks brukt til å lage adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller skapt; i ord som autogen og homogen
suffiks i adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller framkallet; i ord som halogen
-genese
SUBSTANTIV
Av gresk genesis
suffiks som angir opphav eller utvikling; i ord som fylogenese, ontogenese og patogenese
nynorskordboka
-gen
SUBSTANTIV
suffiks i namn på kjemiske stoff; i ord som hydrogen og oksygen
-gen
ADJEKTIV
Frå gresk ‘fødd, av ei viss art’; samanheng med gen
suffiks brukt til å lage adjektiv som fortel korleis noko er laga eller skapt; i ord som autogen og homogen
suffiks i adjektiv som fortel om korleis noko blir laga eller framkalla; i ord som fotogen og patogen
-genese
SUBSTANTIV
Av gr. genesis
suffiks som uttrykkjer opphav eller utvikling; i ord som fylogenese, ontogenese, partenogenese og patogenese