wordify
bokmålsordboka
gen
SUBSTANTIV
Fra gr.; først brukt av den danske arveforskeren W. Johannsen, 1857–1927; besl med genus
Del av et kromosom som arveegenskapene er knyttet til; arveanlegg
genbank
SUBSTANTIV
Av gen og bank
Lagringssted for arvestoff, for eksempel av husdyrtyper eller frukttreslag
Det er opprettet en nordisk genbank for hagebruksvekster
gendarm
SUBSTANTIV
Av fransk gens d’armes ‘væpnede personer’
Om utenlandske forhold: politimann i et gendarmeri
gendarmeri
SUBSTANTIV
Militært organisert politikorps i visse land
nynorskordboka
gen
SUBSTANTIV
Frå gr.; først nytta i av den danske arveforskaren W. Johannsen, 1857–1927; smh med genus
Del av eit kromosom som arveeigenskapane er knytte til; arveanlegg
gendarm
SUBSTANTIV
Av fransk gens d’armes ‘væpna folk’
Om utanlandske forhold: politimann i eit gendarmeri
gendarmeri
SUBSTANTIV
Militært organisert politikorps i visse land
gêne, gene
SUBSTANTIV
Frå fransk; samanheng med sjenere
sjenanse, plage, bry
Vere til gêne for nokon