wordify
bokmålsordboka
hakkende
ADVERB
Brukt forsterkende:
Bli hakkende sint
hakke
VERB
Fra lavtysk
Slå, hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
Hakke noe ned på skrivemaskin (slå hardt og usammenhengende)
Hakke hull på isen
Hakke med kniven i en plankestubb
Om fugl: hogge med nebbet
Også: være rasende
Holde på å hakke øynene ut på hverandre
Hønene hakket hverandre
Hakke tenner
Skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
Hakke på noen
Også: stadig kritisere, småskjenne på en
Dele i småbiter, karve
Hakke sund noe
Hakke opp kjøtt
Hakke einer, halm
Lyde ujevnt, støtvis
Han hakket og stammet
Motoren hakket og harket
I håndarbeid: utføre en spesiell type hekling
nynorskordboka
hakkande
ADVERB
Eigenleg presens partisipp av hakke
Forsterkande til adjektiv: svært
Hakkande galen
Hakkande sint
hakke
VERB
Lågtysk hacken
Hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
Hakke med kniven i ein planke
Hakke hol på isen
Om fugl: hogge med nebbet (på)
Hønene hakkar (på) kvarandre
Overf: vere rasande
Halde på å hakke auga ut på kvarandre
Hakke tenner
Skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Hakke på nokon
I overført tyding: stadig kritisere, småskjenne på (nokon)
Dele i småbitar; karve
Hakke einer, halm, persille
Hakke sund noko
Hakke opp noko
Lyde ujamt, støytvis
Motoren harka og hakka
Om tale:
Stotre og hakke