wordify
bokmålsordboka
habilitet
SUBSTANTIV
Det å være habil; dyktighet, kompetanse
I jus: det å være habil
Noen var skeptiske til dommerens habilitet
nynorskordboka
habilitet
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, frå latin habilitas
Det å vere habil; dugleik, kompetanse
I jus: det å vere habil
Spørsmålet om habilitet vart drøfta med dei juridisk fagansvarlege