wordify
bokmålsordboka
hålling
SUBSTANTIV
Person fra Høylandet i Trøndelag
halling
SUBSTANTIV
Person fra Hallingdal, hallingdøl
Akrobatisk solodans (særlig for menn) i 2/4 eller 6/8 takt, lausdans
Danse halling
Musikk til halling (2)
Spille en frisk halling
nynorskordboka
hålling
SUBSTANTIV
Person frå Høylandet i Trøndelag
halling
SUBSTANTIV
Det å halle; hall, hallande stode; luting, dragnad
Syklisten hadde rett halling i svingen
Om haldning:
Ha ei halling mot det religiøse
I fysikk: inklinasjon, stiging
halling
SUBSTANTIV
Person frå Hallingdal; hallingdøl
Akrobatisk lausdans (solodans) for menn i 2/4 eller 6/8 takt med mange turar
Danse halling
Musikk til halling; hallingslått