wordify
bokmålsordboka
inklinasjon
SUBSTANTIV
Fra lat. , av inclinare; jamfør inklinere
I astronomi: vinkel mellom en planets bane og jordbanen
I geofysikk: vinkel mellom jordas magnetfelt og horisontalplanet
inklinasjonsparti
SUBSTANTIV
Nå sjelden: ekteskap på grunnlag av forelskelse
nynorskordboka
inklinasjon
SUBSTANTIV
Frå lat. , av inclinare; jamfør inklinere
I astron: vinkel mellom bane til ein planet og jordbana
I geofysikk: vinkel mellom magnetfeltet til jorda og horisontalplanet
inklinasjonsekteskap
SUBSTANTIV
Ekteskap på grunnlag av gjensidig kjærleik; jamfør fornuftekteskap