bokmålsordboka
grøntområde
SUBSTANTIV
åpent, ubebygd område med gress, trær og annen vegetasjon i by eller tettsted; grøntareal
grønlandsk
SUBSTANTIV
Språk som tilhører den østlige grenen av eskimoisk og er offisielt språk på Grønland
grønlandsfarer
SUBSTANTIV
Person som reiser til Grønland (på ekspedisjon)
Onsdag 29. mai 1889 forlot grønlandsfarerne København
grønlandshund
SUBSTANTIV
Kraftig spisshund av grønlandsk opprinnelse, særlig brukt som trekkhund
nynorskordboka
grøn
ADJEKTIV
Norrønt grǿnn; samanheng med gro
Som har ein farge som friskt gras (og som ligg mellom gult og blått i fargespekteret)
Grønt gras
Grøne enger
Ei grøn jakke
Den grøne øya
Med bleik andletsfarge som tyder på at ein er sjuk, uvel eller utilpass
Bli grøn av kvalme
Bli grøn av sinne
Grøne bær
Sylte grøne tomatar
Om folk: urøynd, ung
Han er for grøn til denne stillinga
I min grøne ungdom
Med mål om å verne om natur og klima; miljøvenleg
Grøne politikarar
Grøne verdiar
Satse på grøne arbeidsplassar
Ergre seg grøn
Ergre seg fælt
Graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
Det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
Grøn av misunning
Svært misunneleg
Grøn bølgje
Grøn energi
Grøn lunge
Folk treng grøne lunger å gå tur i
Grøn mann
Lysande grøn menneskefigur i trafikklys som markerer at det er klart for fotgjengarar
Kome seg over vegen medan det er grøn mann
Grøn revolusjon
Det å føre inn nye hardføre sortar av korn, mais og ris som gjev stor produksjonsauke i landbruket
Den grøne revolusjon i Asia
Gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning; grønt skifte
Byrje på ein grøn revolusjon med overgang til meir miljøvenleg teknologi
Grøn stær
Augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
Grønt lys
Trafikklys som varslar klar bane; klarsignal, løyve
Få grønt lys for å setje i verk planen
Grønt skifte
Gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
Vere budd på det grøne skiftet
Eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
I det grøne
Ute i naturen
I det fri
Love gull og grøne skogar
Love rikdom eller andre gode
grønalge
SUBSTANTIV
I ubunden form fleirtal: klasse av grasgrøne alge med ei stor mengd arter; Chlorophyta
grøntanlegg, grønanlegg
SUBSTANTIV
Opparbeidd område med grøne plenar, blomstrar, tre eller liknande; jamfør grønt
Arbeide med å halde grøntanlegget fint