wordify
bokmålsordboka
grundere
VERB
Etter tysk; av grunn som tidligere ble skrevet grund, med betydning ‘grunnlag’
Overstryke en flate med grunning for å gjøre den mottakelig for en ny farge
gründer
SUBSTANTIV
Fra ty. ‘grunnlegger’
Initiativrik person som setter i gang ny (økonomisk) virksomhet
Satse på unge gründere
nynorskordboka
grundere
VERB
Frå tysk; av grunn
grunne
Grundere golvet