wordify
bokmålsordboka
grev
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som greve
Tittel for greve foran navnet
Grev Wedel Jarlsberg
grev
SUBSTANTIV
Norrønt gref; beslektet med grave
Redskap til å hakke eller grave med
Ta grevet fatt og begynne å grave
Hakeformet del fremst på hestesko
Nesevis person; jamfør nesegrev
greve
SUBSTANTIV
Norrønt greifi, gjennom tysk, fra middelalderlatin, opprinnelig gresk hofftittel grapheus ‘skriver’; beslektet med -graf
Mann med høyere adelstittel
Prinser og grever
Leve som en greve
Ha det svært bra
I grevens tid
I siste eller rette øyeblikk
Komme i grevens tid
grevetittel
SUBSTANTIV
nynorskordboka
grev
SUBSTANTIV
Same opphav som greve
Tittel for greve føre namnet
Grev Wedel Jarlsberg
grev
SUBSTANTIV
Norrønt gref; samanheng med grave
Reiskap til å grave og hakke med
Ta opp poteter med grev
Hakeforma del fremst på hestesko
Nasevis person; jamfør nasegrev
greve
SUBSTANTIV
Norrønt greifi, gjennom tysk, frå mellomalderlatin, opphavleg gresk hofftittel grapheus ‘skrivar’; samanheng med -graf
Mann med høgare adelstittel
Prinsar og grevar
Leve som ein greve
Ha det svært godt
I grevens tid
I siste eller rette augeblinken
Kome i grevens tid
grevetittel
SUBSTANTIV