wordify
bokmålsordboka
gresse
VERB
Gå på gress, beite
gressenke
SUBSTANTIV
Fra tysk, fra lavtysk opprinnelig ‘jente som er blitt forført ute i det fri og deretter forlatt’
Gift kvinne som partneren for tiden er bortreist fra
Hun er gressenke denne helgen
gressenkemann
SUBSTANTIV
Ektemann som partneren for tiden er bortreist fra
Han er gressenkemann denne uka
gresselig
ADJEKTIV
Av lavtysk greselik; beslektet med grim og gru
avskyelig, forferdelig
Et gresselig syn
For et gresselig sted!
Brukt forsterkende som adverb: svært
Gresselig snilt
nynorskordboka
grasand
SUBSTANTIV
Samnemning for fleire slekter i ordenen andefugl
Grasender som stokkand og brunnakke
gras
SUBSTANTIV
Norr. gras
Plante(r) i grasfamilie el andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
Liggje i det grøne, duftande graset
Graset veks
Graset kitla mellom tærne
gras som dekkjer eit område, til dømes beitemark, plen el idrettsbane
Spele tennis på gras
Blad og stilk på rotvekst eller liknande; til dømes potetgras
hasj, marihuana
Røykje gras
Bite i graset
Tole nederlag
tape
Graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
Det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
Medan graset gror, døyr kua
Dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint eller uaktuelt
På gras
På vent
I bakhanda
Ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
Som eld i tørt gras
Svært fort
Rykta spreidde seg som eld i tørt gras
Tene pengar som gras
Tene mykje pengar raskt
grase
VERB
Sanke, rive, skjere gras (med sigd, eller med hendene der det er ulendt)
Reinske for (u)gras; luke
Grase åkeren