wordify
bokmålsordboka
grend
SUBSTANTIV
Norrønt grend; beslektet med granne
Samling av gårder og hus som ligger nær hverandre i en bygd; del av en bygd; krets
Samling av hus eller hytter som ligger for seg selv
grendefolk
SUBSTANTIV
Folk i samme grend
grendehus
SUBSTANTIV
Forsamlingshus i en grend
grendelag
SUBSTANTIV
Folk i en grend
Lag, samskipnad for folk i en grend
nynorskordboka
grend
SUBSTANTIV
Norr. grend; smh med granne
Busetnad med hus som ligg nokså nær kvarandre i ei bygd; del av ei bygd; grannelag, krins
Samle folket i grenda
Samling av hus eller hytter som ligg for seg sjølve
grendefolk
SUBSTANTIV
Folk i same grend
grendehus
SUBSTANTIV
Forsamlingshus for ei grend
grendeskule, grendeskole
SUBSTANTIV
Skule for ei grend, ofte berre dei yngste klassene og stundom kombinert med førskule; til skilnad frå sentralskule