wordify
bokmålsordboka
granngivelig
ADVERB
Av norrønt grand ‘sorg, skade, bekymring’, opprinnelig ‘som bekymrer seg om noe, som er omhyggelig’, beslektet med grann (II,2)
faktisk, nøye, tydelig
Det hørtes granngivelig slik ut
Jeg husker granngivelig at hun sa det
Slik ser det granngivelig ut
nynorskordboka
granngjeveleg, granngiveleg
ADVERB
Samanheng med grann
Omhugsamt og nøye; tydeleg; faktisk
Eg såg granngjeveleg at han tok det
Det høyrest granngjeveleg ut som naudrop