wordify
bokmålsordboka
gidde
VERB
Jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’
Særlig brukt i nektende setninger: ville umake seg til; orke
Jeg gidder ikke
At du gidder!
Gadd vite
Skulle gjerne vite
Jeg gadd vite hvem som er uenig i det
giddeløs, giddelaus
ADJEKTIV
Som ikke gidder noe; slapp, tiltaksløs
nynorskordboka
gidde
VERB
Samanheng med gidd
skjelve, dirre
Gidde på handa
Gidde med hovudet
disse
Brua giddar
svaie; vippe
Stå og gidde
Sitje og gidde
gidde
VERB
Jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’; same opphav som gjete
Vilje umake seg til; idast, orke
Eg gidd ikkje gjere det
Eg gidd ikkje å gjere det
At du gidd!
giddeløyse
SUBSTANTIV
Det å vere giddelaus
gidder
SUBSTANTIV
Dirring i lufta, særleg i fuktig luft over varm jordflate