wordify
bokmålsordboka
gjesp
SUBSTANTIV
Norrønt geispi; jamfør gjespe
Det å gjespe (en enkelt gang)
Skjule en gjesp
Noe som er kjedelig
Valgkampen var et langt gjesp
gjespe
VERB
Norrønt geispa; beslektet med geipe
Det å åpne munnen vidt opp og puste inn luft og deretter støte den ut igjen (når en er søvnig eller kjeder seg)
Sitte og gjespe
Gjespe av kjedsomhet
Gjespe høyt
Gjespe kjeven av ledd
nynorskordboka
geisp, gjesp
SUBSTANTIV
Norrønt geispi; jamfør geispe
Det å geispe (ein einskild gong)
Skjule ein geisp
Noko som er kjedeleg
Fotballkampen var ein stor geisp
Person som geispar (mykje); lating; garp, gap
geispe, gjespe
VERB
Norrønt geispa; samanheng med geipe
Gape (av trøyttleik eller keisemd) medan ein andar
Sitje og geispe
Geispe kjaken or ledd
Supe (etter luft)
Geispe etter luft
Geispe av skrekk
geispen, gjespen
ADJEKTIV
Som geispar eller vil geispe